Årstider

Skrevet 07.08.11  

The relief of spring

Intoxication of summer rain

The clearness of fall

How winter makes me reconsider it all 

Sist gang det var høst og kaldt og vinden pisket fornuften ut av meg, ønsket jeg meg sommer. Da ønsket jeg meg varme og sol og glede og is og solbriller og shorts og lykkelige, lyse kvelder. Da ønsket jeg at skolen skulle være omme, slik at jeg kunne bruke de 24 timene av døgnet og de 7 usle dagene i uken til noe annet enn lekser og tomme tanker. Og nå er sommeren her, da, dere. Nå har regnet vært varmt og solen enda varmere. Nå har varmen og isen og shortsen og smilet og gleden og sånn vært, og nå vil jeg ha høst. 

Jeg vil kunne gå på turer i Fjellveien i mørke, slik at lysene fra den vakre byen jeg hører hjemme i, lyser mot meg og etterlater meg ordløs. Jeg vil drikke te, lese krim og sitte under pledd, mens jeg hører regnet plaske mot ruten og vinden slå bosspann og sykler over ende. Jeg vil møte fine, trøtte fjes fem dager i uken. Jeg vil tenke at uværet utenfor ikke gjør noe, fordi stearinlyset i vinduskarmen min lyser opp og etterlater seg en mild og god trygghet. Jeg vil gå i store gensere. Jeg vil klage over at jeg får gnagsår av sjøstøvlene mine. Jeg vil gå med hjemmestrikkede sjerf, og tenke på mormor som strikker nytt sjerf hvert år. Like behagelig og fint hver eneste gang. Jeg  vil drømme meg vekk og tenke på varme og sommer og sol og latter. Få tiden til å gå. 

Jeg vil også oppleve nysnø og vinter og kulde og boblejakke og stygge vintersko. Jeg vil kjenne snøen knirke under skoene. Jeg vil skli og falle på isen, og deretter forbanne meg selv for å være så tåpelig som går med sjøstøvler i slikt vær. Jeg vil ake ned et av Bergens syv fjell. Jeg vil lage snølykter utenfor døren. Jeg vil at julen skal varme mitt hjerte med sang, god lukt, gløgg og glade barnesmil. Jeg vil at vinteren skal komme, og at kulden skal slå pusten ut av meg i det jeg åpner døren. 

Også vil jeg jo ha vår, da. Jeg vil ha blomster og grønne plener og blader på trærne. Lykkelige, fregnete fjes - som gleder seg over at snart er enda et skoleår over, og sommeren venter. Jeg vil gå barføtt i gresset, og tenke at dette blir hverdagskost når sommeren er her for fullt. Jeg vil flørte og smile og gå med solbriller. Men først skal det være høst, og kaldt. Og det skal være godt å slenge beina på bordet etter en lang skoledag. Selv om jeg vet med bevissthet at det kommer til ende opp med at jeg bruker hver ledige time av døgnet til å pugge og lese og forbanne min dårlige konsentrasjonsevne. Så kommer jeg til å sukke og bli sur og banne i aggresjon til læreren. Men hun kommer til å forstå, og dytter meg i rett retning og gir meg håp og mot. Høst, jeg venter på deg, jeg.